Back again – London

La meg starte med en liten: Note To Self.
Ikke tilbring langhelg i storby med 20.000 daglige skritt og hjemkomst natt til din første arbeidsdag etter 4 uker sommerferie.
Når det er sagt, la meg fortsette med mer engelsk: I Love London.

På vei til Sola får vi forklart tenåringen, la oss kalle henne Emilie, om hvorfor båter men ikke hun flyter selv om begge to er tette.
I parkeringshuset er det nære på at turen slutter før den har begynt for tjueåringen, la oss kalle han Christoffer, da barnesikringen holder han fanget i bilen.
I passkontrollen er det bare så vidt 30-åringen får passere, høyst sannsynlig fordi hun ikke går nøyaktig på samme måte som mannen i informasjonsvideoen.
Sistemann; 50…, nei 40-åringen er far, kjæreste og limet i gruppa.

Framme i London skal det shoppes!
På Primark, noe overraskende hvem som bruker lengst tid der.
På Next, i allefall den som ikke er nedlagt uten at Google Maps visste om det.
På Abercrombie & Fitch, hvor 30-åringen blir tatt for å være søstera til tenåringen!!!
Deretter rekker vi både kabelbane OVER Themsen, båttur & krigsskipomvisning PÅ Themsen, og å titte på folkemengden VED Themsen, før pengebruken fortsetter
på Mac
på Clarks
på Dr. Martens
på Hamley’s
og sist men ikke minst på Bonds Bar & Restaurant.

Litt kulturelt må også til i London; denne gang: The London Dungeon.
Med forhåndsbestilte billetter blir tenåringen litt bekymret når det opplyses at folk med face make-up må bli igjen utenfor. Lite visste hun om at hun, etter litt (mye!!) kø-venting, skulle bli showets utvalgte. Til stor underholdning for oss andre må hun på podiet i minst annenhvert rom! Mistenker hun selv skulle ønske hun måtte forbli utenfor fordi hun, i tillegg til face make-up, faktisk hadde pace-maker!

Tur til Camden inkl. Odd Balls, og Vardebakken Spesial (aka: June Bug) på Friday’s er en selvfølge when in London.
En annen ting som heretter også er en selvfølge i London, er å alltid transporteres med t-bane. For selv med tung koffert i trapp’ene og over gap’ene, er det tross alt bedre enn klam trang illeluktende taxi i hovedstadstrafikk som snegler seg avgårde i… ja sneglefart.

Omsider framme på flyplassen er bare å si som tjueåringen: «tusen thank you» for turen mine fine bonus… nei la oss kalle en spade for en spade, mine fine stebarn (og Kjetil da)!