Hola Señorita

Jobbtur til Valencia – teksten jeg skrev til intranett.

Seks druknet, vi overlevde!

For ja, la oss ta været først som sist.  Allerede mens vi venter på forsinka fly fra Amsterdam, begynner bekymringsmeldinger fra Norge å tikke inn. Norske aviser har førstesideoppslag om en hinsides værmelding for Spania; nærmere bestemt Alicante og Valencia.

Vi så aldri 90 mm nedbør på en time, men under besøket på renseanlegget til Heineken-fabrikken får operatørene det ganske travelt med overløpsalarmer. De har heller ikke så lyst til at vi skal ta bilder, for å si det sånn.

Tørt inne på kontrollrommet får vi en fin presentasjon. Dama snakker spansk, men heldigvis har vi med oss den beste tolk! Fascinerende at et spørsmål om hvor mange som jobber på anlegget, på spansk tar 5 minutter å svare på.

Utover forskjellene i spank og norsk språk, er det mest spennende på renseanlegget at de har UASB – Upflow Anaerobic Sludge Blanket. Dette er en renseteknologi som kan bli aktuell på Grødaland i fremtiden. Vi har pilottestet prosessen, men ikke sett i fullskaladrift.

Takket være ekstraservice av markedsavdelingen samme dag som avreise, har vi med oss IVAR-vannkarafler i gave til anleggene. Mot alle odds kom de alle hele fram! 

Bilde-«forbudet» var det heldigvis et par som ikke fikk med seg, ellers hadde det ikke blitt ett eneste  bilde fra anlegget i denne artikkelen. I bussen får vi nemlig beskjed om at veien til neste renseanlegg er stengt. Og dagen etter stopper «hele verden» opp. Skoler stenges og unntakstilstand erklæres. Totalt blir 75 veier stengt og 3500 evakuert. Dermed får vi heller ikke sett vannbehandlingsanlegget El Realon.

I desperat forsøk med å fylle tiden med noe faglig, oppsøker vi først vitenskapsmuseet. Deretter, på iMAX-kinoen velger vi filmen som handler om energi. Og under guidet sightseeing lærer vi om overvanns-håndtering, og hvorfor sentrums-kjernen (hvor vi befinner oss) ikke blir oversvømt.

På akvariet er det plansjer om vannrensing/filtrering. Og kanskje viktigst av alt:
Å se alt dette livet som fins i havet, minner oss på hvor viktig jobb vi gjør hver eneste dag!

Med setningen over burde selvsagt innlegget sluttet, men av ikke-faglig høydepunkter må nevnes:
Blekksprut på tallerken, i en rekke ulike varianter (inkludert i blekk). Spesialdesignet stensil av menyen; med IVAR-logo. Og forøvrig utsøkt mat til absolutt alle måltider, med både rød og gul saft. Rundt bordet fikk vi meget god tid til team-building, inkludert vitser, ordspill og hviske-leken. Vi skjønner nå hvorfor spanjolene tar siesta!

Så hvem fikk resten av IVAR-karaflene, spør du?? Den ene gikk til vår bussjåfør, siden han bare kræsja èn gang. Den siste fikk foreldrene til vår eminente tur-planlegger. Tusen takk for perfekt opplegg, Elena! Og takk til alle for en uforglemmelig tur (på alle mulige måter)!